Jau
Nå er det en stund siden sist, så jeg får oppdatere mine mange (!) lesere om the happenings i mitt liv. Jeg har tilbrakt helga på Notodden nå. Det er deilig. Av en eller annen grunn våkner jeg alltid før 12 her, uansett. Og jeg er våken når jeg våkner. Sånn at jeg faktisk står opp før 12 også. Det sier jeg fordi det er en vesentlig forskjell på å våkne og å stå opp. Men du som leser er nok ca. smart nok til å forstå det.
Fredagen var underholdende. Jeg var løvesønnen til min nevø, som var superhelt. Også måtte jeg krabbe rundt på trampolina og kjempe mot løvepappaen. Hvis man veit hvem løvepappaen er kan man si det klart at jeg ikke har nubbsjangs.
Men det var morro - helt fram til lørdag. Da var jeg støl. Har ikke for vane å hoppe og krabbe rundt på ei trampoline, så jeg har brukt noen muskler jeg ikke har brukt før.
Lørdag var jeg med ei dame, som i løvehistorien, ville vært løvebestemor, på Tuven for å handle noen simple matvarer. Seinere på kvelden var jeg og superhelten der og åt pizza.
Dagen i dag, søndag vil det si, er en dag uten at noe produktivt har skjedd fra min side. Eller jo. Men å vaske opp teller ikke i dag. Alle andre dager teller det, men ikke i dag.
Forresten så har jeg meldt meg på en skrivekonkurranse - på oppfordring fra norsklæreren min. Det var morro. Jeg driter i om jeg vinner da. Premien er et digitalkamera. Det er to grunner til at premien er dum.
1. Jeg har allerede et digitalt kamera.
2. Det er bare stygge farger.
Men sett bort i fra premien hadde det vært litt tøft å vinne da. Men jeg driter litt i det likevel. Det tøffeste er at jeg fikk 5/6 på den novella jeg sendte inn. Det er det som er tøft.
På oppfordring fra meg selv har jeg begynt å lese ei bok som heter Lekestue. Roger Kurland har skrivd den. Jeg er veldig facinert av den. Språket er mer sløvt enn andre bøker, og det er tøft å lese siden man ikke kommer over det så ofte. Grunnen til at jeg bestemte meg for å lese akkurat den boka går som så:
For noen år siden ble det laget en NRK serie av boka. Mamma, som hadde lest boka før, skulle se på den. Jeg ville også, men mamma sa at jeg ikke fikk lov. Men selvfølgelig sneik jeg meg opp for å se jeg også, og mamma kunne jo ikke si nei etter min masing.
Nå husker jeg ikke mye av serien. Men jeg husker at jeg likte å sitte å se på. Derfor ville jeg lese boka. Og nå, når jeg har kommet litt ut i den, skjønner jeg veldig godt hvorfor mamma egentlig ikke ville at jeg skulle se serien.
SESONGENE HAR BEGYNT I USA IGJEN!!
Jeg er så lykkelig ![]()
Elskede CSI:NY. Det var deg jeg savnet mest, og det var deg jeg fikk tilbake først.